Kjetil Nordhus – Festival- og Kulturhode, samt vokalist a la carte

Kjetil er vel prototypen på kultur. Lever, ånder og jobber for musikk. Fra å starte opp Rock City til det som i dag er SØRF, teksforfatter hos Kilden, kompenes talsmann og ikke minst med en stemmeprakt de fleste kan misunne. Green Carnation, Tristania, Faith no more tribute band og ikke minst sagnomsuste Dykken er bare noe av det Kjetil har på den kilometerlange CV’en.


- Hvordan er ståa med deg og artistkarrieren i disse befengte Covidtider, Ekstremt spille-/konsertsugen?


Skal ikke stikke under stolen at det er utfordrende. Og for meg er det også en ganske stor forskjell på fjoråret og året i år. I 2020 så vi jo alle en flom av kreativitet og spillelyst hos veldig mange band og artister.

Med Green Carnation gjorde vi to ganske store greier i fjor, da vi først i mai la utrolig mye krefter inn albumslippkonserten, som ble live-strømmet til fans rundt i hele verden, og vi klarte i tillegg å skrive, øve inn spille inn og gi ut en helt ny singel, som kom ut rett før jul.

I 2021 har det vært litt mer motløst . Vi ser at historien med å utsette konserter bare fortsetter. For vår del, som stort sett spiller i utlandet, ser det ut som alle våre planlagte konserter blir utsatt for andre år på rad. Skulle spilt konserter i 17 land i 2020, som da ble utsatt til 2021. Og nå må vi bare se, da.


- Det beste med sommer og festivaler?


Det beste med sommer er å kunne sitte i skyggen og kose seg. Å være på festival, utarter seg jo litt ulikt om en spiller selv eller ikke. Men selv når jeg spiller på festival, synes jeg det er moro å være litt festivalgjenger også, gå rundt og enten sjekke ut band jeg aldri har hørt om, få med seg noen på bucket-lista, ta en tur for å hilse på eventuelle kjentsfolk på eventuelle camper og spise deilig festivalmat. Festivallivet er i grunn noe av det beste livet har å by på, når jeg tenker meg om.


- Beste/verste festivalminne/Måkeskrikminne?


Jeg har ekstremt mange gode festivalminner, men jeg tror aldri jeg kommer til å glemme en festival vi spilte på i Bulgaria og jeg stod på scenen og så en av de siste konsertene som Slayer gjorde noensinne, og det skulder til skulder med min barndomshelt Jeff Waters (Annihilator), som spilte lufttrommer gjennom hele konserten.

Måkeskrik har det vært veldig gøy å følge fra aller første år. Jeg synes det er fint at den har beholdt den veldig nedpå stemninga. Måkeskrik må vel være den mest avslappende festivalene jeg noensinne har vært på, og det er nok av musikalske høydepunkter å ta av. Reptile Youth og Hold Fast i 2014 og (kanskje den aller gøyeste konserten med) Black Debbath (og jeg har sett mange) i 2017 er blant de jeg kommer på i farta.


- Hvorfor bør folk komme seg på Måkeskrik i sommer?


Foruten musikken, for det er alltid et bra komponert festivalprogram på Måkeskrik.

Så var jeg egentlig akkurat inne på det: Det er den mest nedpå og behagelige festivalen der ute. Og dersom du ikke av en eller annen grunn er fan av stress og ubehageligheter er dette stedet å være.


- Tre feteste artist/band på en festivalscene i dine øyne og hvilken sang skulle de/den enkelte ha spilt?


Slayer – Raining Blood Nå spiller jo ikke Slayer lengre, da, men alle hadde egentlig fortjent å oppleve energien og aggresjonen til disse legendene.

Sigur Rós – Von Jeg har ikke sett Sigur Rós live, men jeg så Jónsi solo på Øyafestivalen i 2010 (var det vel), og med det enda sterkere materialet til det egentlige bandet hans, kan jeg ikke se for meg det kan være annet enn fantastisk å oppleve.


Flogging Molly – Seven Deadly Sins. Denne gjengen hadde klart å skape fest på en kirkegård, og står bak flere av de gøyeste festivalkonsertene jeg noensinne har sett.