Ingen vits i å bruke en haug med superlativer for bandet bak det fjerde Måkeslippet, de har rundet superlativleksikonet for lengst. Bandet har høstet så mange lovord både for de 6 utgivelsene og konserter at de burde svevd på en sky herfra og inn i evigheten. 

​

Det gjør de ikke, de liker seg best når de kan angripe nedenfra og godt planta helst litt under bakken, men de kan trygt kalle seg hærførerne av norsk rawk – The Good the Bad and the Zugly!

 

Straight out of Hadeland og en slenger fra metropolen Moi. Nei, det er ikke oppskriften for et norsk gangsterrap-band. Ingen bling, fine biler og viftende tusenlapper. De skyter fra hofta nede i rennesteinen og er blitt scandirawkens hærfører. 

​

Et band som debuterte med et brak på første plata i 2013 og sprengte alle anmeldelsesskalaer med Hadeland Hardcore i 2015.

De anmelderne skjøt seg selv i beinet, for de fikk den umulige oppgaven å anmelde bandets neste plater som er blitt bedre og bedre. Vi snakker Yatzy på både plater og opptredener. Et band som følger sin egen pønka oppskrift til punkt og prikke, likevel klarer de å holde seg aktuelle og overgå seg selv gang på gang. 

Det er bare å få på seg raske briller, for det vil gå unna i Bendiksbukta når solen har senket seg og folk er klare for å rocke seg inn i natten. Vokalisten satte fyr på oss i fjor med Kvelertak. Det var bare oppvarmingen – nå kommer desserten!

​

Det blir deilig klamt, det blir ståpels og eufori. Det blir ballespark og pønk, det er bare å gjøre seg klar. For du kan bare glemme å stå stille. De gjør som Clint, ingen kødder med Clint og tar alle som står i veien og gjør dem til sine hengivne undersåtter.

​

Folkens, ta vel imot – The Good the Bad and the Zugly!

​